mandag 10. mai 2010

Nica bak masken....

Nica, bak masken Av The Fevik Poet

På et gatehjørne, satt han,
svøpt i laken på en stol.
Ved sitt hjem i tobakksboden,
sånn omtrent når hanen gol.

Solgte godt og sigaretter,
for sin far som lå og sov.
Røde øyne, skitne hender,
og en ansiktshud så grov.

Hans ansikt smilte mot oss,
Gav oss biter av sitt hjerte.
Bak fasaden i hans øyne,
Levde lengsel og smerte.

Hans drømmer om fremtid,
Mat, trygghet, et hjem.
Født fattig, små sjanser.
Et liv satt i klem.

.........


tirsdag 13. april 2010

Påske i Leòn

Da var det tid for å stille spørsmålene: "Hva gjorde Kjetil i påsken" og "feirer man påske i Nicaragua?" Undertegnede fikk storstilt besøk fra "gamlelandet" representert av Mrs. Gimse og Mrs. Helen. Det hadde kommet meg for øre at feiringen her i Nica var litt mer ekstravagant enn den litt trauste protestantiske feiringen i Norge... Så med meg som "guide" trålet vi gatene etter noe spennende, med obligatoriske stopp på kjente "kaffehull". Som nevnt i tidligere blogger fins det mildt sagt endel kirker i Leòn, så det skulle vise seg at det ikke ville være vanskelig å finne noe liv i gatene. I følge noen av våre lokale bekjentskaper, var visst Leòn totalt dødt i påsken siden alle reiste ut til Las Peñitas for å feste. Dette viste seg å være langt fra sannheten. Greit nok, de fleste butikker hadde stengt langfredag og påskeaften, men folk i byen var det nok av uansett. Prosesjoner, på prosesjoner på prosesjoner, kun avbrutt av etterhvert så velkjente smellsalutter var gjennomgangsmelodien denne påsken.


Prosesjon ut av kirka med spredning av røkelse...


På Palmesøndag dro "de besøkende" en tur i kirken der de fikk utdelt/kjøpt "palmeblader" som de gikk i prosesjon med rundt i byen. Her er bilde av porten inn til Jerusalem. Med seg i prosesjonen hadde man en Jesusfigur ikledd en passende Cowboyhatt(!).


Diverse utflukter har det også vært tid til. Vi studenter var meget fornøyd med turen til Cerro Negro (Nicas yngste vulkan) tidligere i semesteret, så vi med besøk (enten av foreldre eller kjæreste) praiet en minibuss og guide opp for nok en tur. Nedturen gikk nærmest smertefritt uten store knall og fall (Creds til mor til Lene som kom seg ned selv med ryggproblemer). Legger ved en link til gærningen Eric Barone som syklet ned samme vulkanvegg i 172 km i timen. Det gikk ikke helt som planlagt (Kodenavn: Krasj, bang, bang): http://www.youtube.com/watch?v=P4_xlFtcPLk


Vi fikk også smake en av Leòns påsketradisjoner; Chicha (riktig skrevet?) som betyr brystmelk eller noe lignende. Her stod folk og delte ut gratis brystmelk fra et gatehjørne. Chicha er et maisbasert brygg som er kokt i 3dager blandet med farge. Det smakte bokstavelig talt, meget vondt, som eddik blandet med jordbær og råttent vann (brrrr *frysning*). Men, men, smakt på det har man hvertfall...


Man drar ikke til Leòn uten å ta seg noen late dager på stranda i Las Peñitas. Så vi tok oss en overnatting på Rigos hus. Den eldste generasjonen storkoste seg i vannkanten, og viste at det barnlige ikke dør ut med alderen (hvertfall ikke når man jobber i skolen)...


Det ble også tid til en liten tur til Mangroveskogen (trær som gror i saltvann). Her fikk vi se en liten krokodille sluke i seg en iguana, diverse eksotiske fugler og en og annen lokal på fisketur...


På påskeaften var det klart for påskens "main event", nemlig gatemalerier i bydelen Sutiava. Her lagde man fantastiske Jesusbilder ved hjelp av sagspon i forskjellige farger. Dette er visstnok en tradisjon som oppstod i Guatemala, som senere har blitt adoptert av Nicaragua. Et imponerende syn...


Her ser man en kunstner i dyp konsentrasjon...


Vi møtte også på et "stillbilde" av barn som "fremførte" situasjonen med Jesus på korset. Jeg syns det er litt drøyt at man bruker barn til slike sterke/groteske oppsetninger , noe man også kunne merke at Rigo (feltsjef) ikke synes var veldig stas, da han holdt seg på andre siden av gata. De må jo bli merketfor livet stakkars...


Etter at man var ferdig med gatemaleriene, noe folk hadde brukt hele dagen på, gikk man likegodt i prosesjon over dem bærende på Jesus. Akkurat som om man skulle ha lagt et 10.000 brikkers puslespill for så å ødelegge det igjen rett etterpå (spesiell tradisjon).


Her kan man se restene av de en gang imponerende kunstverkene. Sagmuggen ble i etterkant plukket opp av både barn og voksne til gjenbruk av noe slag...

Det var en liten gjennomgang av påsken i Leòn. En flott ferie fra studiene, med mange spesielle og flotte opplevelser. En stor forskjell fra feiringen i Norge, kan man skrive under på...


Operasjon Bart


Hvordan gikk det så med "operasjon bart" lurer du på... SLik ble resultatet av ca 3 ukers bartesparing. Deilig og rufsen leppepryd enhver Nicaraguaner ville vært stolt av. Selv om man etterhvert hadde blitt ganske glad i den og oppmerksomheten rundt den, skulle det bli deilig å bli hårløs i ansiktet igjen. Tror man kan konstatere at undertegnede ikke er en barteperson. Vidar derimot var riktig så lekker... ;)


Før barberingen


Etter barbering. 10 år yngre i ansiktet og god fornøyde...

Det var nok påske og bart for denne gang. Eksamensmaset nærmer seg med stormskritt, så da er det bare å legge nesa i bøkene...

Kos Kjetil

lørdag 10. april 2010

Kulturkveld og Karneval

Etter en deilig og avslappende påskeuke i Leòn (bilder fra denne kommer senere) med kun 4-5 husokkupanter på Casa Iguana, var det tilbake til hverdagen da huset gradvis fylte seg opp igjen med fornøyde ferdigferierte studenter. Spanskstudentene ble satt igang med timer allerede fra mandag av, mens vi ped. studenter har tatt livet med ro med noen småøkter med selvstudium i pensumlitteraturen. Her kommer en liten oppdatering på ukens fornøyeligheter.


På tirsdag var det igjen dags for en kulturkveld, denne gangen med fokus på typisk Nicaraguansk mat. Carolina og Sonja instruerte oss i hvordan vi skulle gjøre det. Vi fikk prøvd oss på å lage enchiladas med kylling, tortillas, burritos osv.



Her er Elisabeth igang med å steke tortillas...


Susannes Enchilladadeig er klar for å fylles med kylling, før det skulle få seg en runde i frityrolja...


Ferdig resultat og fornøyde kokker. Så er det bare å finne seg en Nicaraguansk mann, for kan man lage mat er man et perfekt koneemne...



Vi har også vært en tur innom Managua denne uka for å fornye visumet. Etter en liten shoppingrunde var noen av jentene sugne på Sushi, noe som førte oss til et av byens mest fasjonable hotell der de hadde sushirestaurant. Jeg følte meg litt malplassert der jeg kom i slippers og t-skjorte, der andre gjester satt i dress og nippet til champagnen... Båten man kan se på bildet var stappet full av forskjellige sushibiter i alle slag som jentene fråtset seg i (Undertegnede holdt seg unna sushien, men lot seg imponere av matserveringen).


Karneval


På torsdagskvelden var Casa Iguana pyntet til Karnevalsfest med ballonger, Piñata og både flotte og tvilsomme kostymekledde studenter. Priser ble delt ut til de beste kostymene, der en Hawaiiana-slippers (!) stakk av med seieren.


Typisk Nica, rom og cola, var selvfølgelig representert på festen. Her ved Trine Lise(rom) og Elisabeth(cola). Bak kan man observere den flotte rom-piñataen.


Malin Palme holdt seg i live hele festen (I motsetning til sin landsfrende Olof Palme)


Undertegnede lekkert antrukket som Jane i slåsskamp med Piñataen.


Intet Karneval uten en liten runde limbo.


Ane lastelig antrukket som Piñata, slapp heldigvis unna de verste slagene.


Kveldens deiligste kvinnfolk, Anders... Hadde fort røket på en disig mandag ;)


Noen beholdt kostymet på ut på byen. Her representert ved Susanne, som fikk tittelen "verdens søteste sau".

Det var det for denne gang. Følg med i neste episode hvor man endelig får se hvordan det gikk i prosjekt bart + et innblikk i påskefeiringen i Leòn.

Takk for det og ha en fortsatt fin aften...

Kos

torsdag 1. april 2010

Matagalpa

Denne helgen var det planlagt en tur til Matagalpaområdet her i Nicaragua for å besøke en kaffefarm. Siden epidemien ikke hadde sluppet taket hos de fleste, var det et litt amputert reisefølge som dro av sted. På vei mot Matagalpa kunne man allikevel merke at flere hadde gamblet med at kroppen var fin igjen, da dostoppet på et kvarter ble utvidet til en time. Vel fremme på kaffefarmen, som ligger ca 1 timers kjøring fra Matagalpa by, sprang de mest nødne på do mens vi andre innljoserte oss på ”dorms”.

Denne kaffefarmen fungerte som et ”moderskip” for gårdene rundt, der Nicaen i gata fikk hjelp til å sette i gang et virke for seg selv. Målet var at man skulle kunne opprette en gård for å dekke sine primærbehov, mens overskuddet ble tilbakeført til hovedgården og solgt videre. Visjonen var at det skulle være non-profitt, der alt overskudd gikk til videreutvikling av organisasjonen og starthjelp til nye bønder. Uka etter vi var der, skulle det f.eks. komme folk og få høner som startkapital. Veldig bra opplegg som forvrig er støttet av mange land deriblant Norge, som til nå sysselsatte omkring 5000 (!) familier. Gården hadde f.eks. en avtale med et selskap som kjøpte egg av dem, som gikk til lunch for skolebarna i Matagalpa. På gården fantes det kuer, sauer, høner (både til egg og mat), markoppdrett og kaffe, alt drevet økologisk og dyrevennlig.

Vi fikk en guiding rundt farmen der vi badet i foss, fikk se fantastisk utsikt, møtte ”husdyra” og fikk se aper og dovendyr. Matagalpa er et fjellområde som er litt mer behagelig temperert enn varmehullet Leòn som gjorde at de syke sov godt (sov nesten mesteparten av turen), mens vi friske koste oss med ”farmlaget” mat og kaffe, kortspill og hengekøying… Deilig tur som anbefales om man vil avkjøle seg litt eller få ro til å lese pensum(første gang på en stund at undertegnede har fått bruk for genser på kveldstid).


Flott utsikt utover fjellbygda ved kaffefarmen. Tidligere hadde området vært nærmest nedhogget, men farmen har igjen gjort mesteparten av området/jungelen frodig..


Gårdssauene hadde nettopp økt i antall, so førte til at mange av jentene fikk pleiet "morsinstinktet". Vi fikk fersk økologisk geitost til hvert måltid (smakte slik som pultost lukter, ikke min personlige favoritt for å si det slik).


Her var også mange høner å plukke med ;)


Elisabeth fikk nærkontakt med en kalv. Tror det var et koselig Møøøøøøte...


Et par kalde forfriskende fosse og kulpebad gjorde godt for kroppen. Fikk også for første gang feelingen med å fryse i Nicaragua (går det virkelig an å savne gåsehud?)


Flotte bygninger fantes det også i Matagalpa...


Har fått med meg at det har blitt veldig populært med slike hoppebilder overalt. Dermed slenger jeg med i rekken, med et svev "Eddie The Eagle" ville vært stolt av...

På gjensyn!

Kos Kjetil

tirsdag 23. mars 2010

Siste nytt: Magevirus-epidemi!

Casa Iguana er i unntakstilstand. Etter turen til Esteli har folk falt som fluer med skumle magetilstander. Onde tunger sier at det er snakk om et magevirus som man har tilegnet seg i Esteli, og senere medbragt med seg hjem til Leon. Epidemien har spredd seg som ild i tørt gress og det ryktes om at ting har spredd seg til andre casaer også. Vår feltsjef Rigo har gått skytteltrafikk fra rom til rom på sykebesøk, og har også hatt sin egen runde med spysyke. Tre kjente tilfeller har også vært innom sykehuset for videre observasjon og næringsinntak. Kun 4 av ca. 20 på Casa Iguana har foreløpig sluppet unna, inkludert undertegnede *bank i bordet*.


Ting har kommer både bak....


....og foran....


Inntak av antibiotika/penicillin, paracet og Powerrade har vært populært...

Edit: Ting har etterhvert begynt og roe seg. Folk har kommet seg ut av sykehus og begynt å få i seg næring igjen. Men faren er fortsatt ikke over for etterskjelv i porselenet...


Til sist er det dags for en liten barteoppdate. Vi er nå inne i siste uke av "prosjekt bart" og det begynner virkelig å se bra ut...

Takk for denne gang og på gjensyn...

Kjetil

torsdag 18. mars 2010

Tur til Esteli

Sist helg tok vi turen til fjellbyen Esteli for å besøke Pipitos, et tilbud for å få fysisk og psykiskutviklingshhemmede i arbeid, Funarte et frivillig lørdagstilbud for barn i byen, samt besøke foreleser Sonja som bodde der oppe.


Her er et bilde av arbeidsbrakka der de for tiden hadde et prosjekt med å lage benker til en kirke. På veggene inne under alle verktøyene hang det navnelapper slik at det ville være lettere for dem å hente riktig verktøy. Når man kom som ny til Pipitos fikk man selv velge hva man hadde lyst til å holde på med. Deretter fant "lederene" ut hva man mestret også ble dette jobben. I tillegg til snekkerverksted hadde man sløydsal, "kunst og Håndverks"sal, kjøkken og making av fruktbar jord og markoppdrett. Alle ble plassert etter sin kompetanse og mestring slik at de ville ha en givende hverdag, noe man kunne se på såkalte humørtavler der det var hengt opp hver "arbeiders" daglynne (de fleste var Feliz som betyr glad). Om dette har noe med den såkalte "smiling mask" i Nicaragua, der man ikke skal fortelle at man har det dårlig kan jo diskuteres, men jeg tror Pipitos bidro til et lyspunkt i hverdagen for de fleste, noe man kunne merke på humøret.




Dagen etter tok vi turen til Funarte, et estetisk(kunstnerisk) helgetilbud for barn. Dette er en stiftelse som ble opprettet i Managua for endel år tilbake. Her får barn komme og sosialisere seg med andre barn og utfolde seg kunstnerisk. Den dagen vi var der hadde de først et allmøte der vi som besøkende ble ønsket velkommen, der vi sa navnet vårt og fikk applaus (trivelig). Etterpå ble de delt inn i aldersbestemte grupper. Min gruppe hadde en samtale om vold, hvor den voksne fortalte en historie om en jente som rømte fra et alkoholisert og voldelig hjem. Så ble barna spurt om de visste hva vold var, hvorpå mange fortalte fritt om ting de selv hadde opplevd, både på gaten og hjemme. Utrolig å sitte og høre på hvor lett barna snakket om et såpass anstrengt og sårbart tema. Slike tema tar vi i Norge alt for sjeldent opp... Etter samlingen fikk barna i oppdrag å lage "collage" fra historien med jenta. Eldre barn tegnet med kritt på lerret, mens de minste fikk utfolde seg med kritt på store ark. Herlig å se skapergleden de viste...







På lørdagskvelden tok vi turen til foreleser Sonja som bor semifast i Esteli. Her samlet vi oss hele gjengen på terassen hennes, der vi koste oss med pizza og godt i glasset. Siri i klassen hadde medbragt tørrfisk som ble meget populær blant de med opprinnelse nord for Lillehammer. Praksisfavoritten "hey, how are you? I`m fine" ble fremført før Sonja og Siri dro frem gitaren og underholdt oss.

Et lite skår i turgleden var at jeg og Vidar ikke kom oss innom et Casino, i Casino og Karaokebyen Esteli, men noen av jentene fikk hvertfall briljert med en strålende versjon av "Yesterday" på en av byens brune kneiper...

Kos Kjetil

P.S: Om man ser nøye på nederste bilde kan man observere litt hårvekst øverst på leppa hos meg og Vidar. Vi er for tiden i gang med "prosjekt bart". Undertegnede har allerede fått høre at man ser ut som en tysker, så det lover jo bra. "For barten varer helt til påske!"

onsdag 10. mars 2010

Kjetil guider deg i Leòn.

Da var det dags for å lede deg gjennom Leòn sett med mine øyne. Hvor henger man, hvor kjøper man kaffe, hvor går man ut, hvor er det quiz osv, osv. La oss starte med en liten presentasjon av husene.

I år bor studentene på 3 forskjellige steder; Casa Iguana, Colibri og Santiago. Casa Iguana er mitt hjem sammen med de fleste av ped.studentene og et par LA og spanskstudenter. Dette er i og for seg ”hovedhuset”, hvor vi har lunch hvis vi ikke skal ha studier ute på Las Peñitas. Casa Iguana huser også de såkalte Noche Cultural (kulturkveld, hver tirsdag), hvor vi til nå har blitt presentert for ”Nicaraguan way of life”, lokale danser og abortproblematikken. Landkvinnen vår Sonja er en artig skrue, som aldri legger igjen noe for en liten spøk. Av fasciliteter fins det eget kjøkken hvor man kan kokkelere egne matvarer, vaskebrett til fritt bruk hvis man ikke bare lar vaskedamene ta de skitne underbuksene for seg, 7 toalett (egentlig 8, men et er stengt for øyeblikket), 7 åpne dusjer (pass på og dusj når det blir brukt minst mulig vann, hvis du vil unngå å gå rundt med shamporester i håret), og sist men ikke minst nattevakt. Alle ”betydningsfulle” offentlige eller private institusjoner har en nattevakt til å passe på døra til enhver tid. Vår nattevakt jobber 7 dager i uken med å åpne døren for oss etter sene hjemkomster fra byen, vanne ”hagene” (det fins noen trær her og der med mango, appelsiner og bananer på) og generelt passe på at alle kommer seg i hus. Når vi snakker om vanning må jeg nevne et av de særeste fenomenene jeg har observert her i Nica. Det har seg nemlig slik at man er veldig glad i å vanne generelt. Her en dag da vi spiste lunch i bakgården på ”La terazza M” begynte en av de ansatte å vanne hele bakgården, både betong, grus og selvfølgelig planter. Jeg kan skjønne at man må vanne planter, men hvorfor vanne betongen (veeeldig spesielt)? Har også observert mange av gateselgerne vanne ”plattingen” foran kurvene sine, kanskje er det for at det skal se rent ut?

Et kvartal unna Iguana ligger Colibri hvor det er overtall av LA/spanskstudenter. Her er et av våre faste busstopp for bussen ut til stranda. Casa Santiago ligger lengst unna, ca 4. kvartal nedi gata. Her har vi hatt noen av pedagogikktimene våre, når Casa Protocolo er opptatt.

Casa Protocolo: Vårt hovedforelsesningssted med aircondition som bråker så mye at vi må skru det av mens forelesningen pågår… Nice…
El Convento: Når casa protocolo plutselig blir opptatt fordi noen viktige personer trenger det, tar vi turen til El Convento, Leòns dyreste og mest fasjonable hotell. Her har de en stor ”ballsal” som vi bruker til forelesning. El Convento kan også brukes til selvstudering da de har en deilig bakhage med luftig atmosfære. Kaffen er muy bien…

Restauranter/Kafeèr

Via Via: Konsert og Quizplassen Via Via er et populært backpackersted og ”jaktmark” for lokale Nicagutter. Her er det Quiz ca annenhver mandag og konsert på fredagene. Skal du spise mat her, bør du ta deg god tid da det kan ta sin tid. Anbefales hvertfall ikke å komme en gjeng på 14 stk. samtidig.


Cafè Latino: Et lite steinkast unna Casa Iguana ligger denne fantastiske cafeen. Med sin Moccachino Supreme, iskaffe med knuste oreokjeks og krem, er dette en sikker vinner ”any time”. Anbefales!
Cafe Rosita: Kaffebar med skikkelig utvalg som om man skulle vært hjemme. Koselig bakgård man kan sitte og studere i.
La Olla Quemada: Carola åpner dørene for konserter på onsdagene og salsakvelder på torsdagene. Vi har fått overvære konserter med Katja Cardenal, en av Nicaraguas mest folkekjære artister. Hun har til og med gitt ut en cd med Alf Prøysen sanger på spansk, som hun gav oss smakebiter fra på konserten. Etter å ha bodd 5 år i Norge har hun også hatt et samarbeid med Åge Aleksandersen der ho har laget en Nicaversjon av ”Akkurat no”. Morsomt!


Barbaro: Er du sulten på “junk” tar du turen til Barbaro og bestiller en Barbaroburger. En ”halvkilos” lekkerbisken som passer godt på en sliten søndag. Er du ikke så sulten har de vanlig burger også.
Mexicana: Min favorittkneipe med takeaway etter lange treningsøkter eller salsakurs. Går også an å sette seg ned, og overvære maten sin bli laget over grillen i bakgården. Min personlige favoritt er quesedillas con pollo eller res. Billig er det og… Terningkast 6.


Mediterrean/La terazza M: Har du lyst på deilig biff i rødvins eller peppersaus er dette plassen for deg. Ikke vær redd for å bestille ”medium rare”, siden kjøttet her er litt annerledes enn i Norge. Her snakker vi smeltepåtungenfaktor. P.S: Har du tenkt å kjøpe oksekjøtt i butikken, striml kjøttet i meget tynne skiver, siden det fort blir viskelær.
Pizza Hollywood: Er man sulten på pizza kan man ta takeaway-versjonen, der man går inn og bestiller og venter 40min, eller får Sonja til å bestille til døren. Kjøringen koster veldig mye, hele 10 cordobas, som er billigere enn å bestille ekstra ananas (sære greier). Her spares det hvertfall ikke på osten…
Pure Earth cafe: Økologisk, vegatarkafè som har falt i smak hos mange av jentene. Ligger tvers over gaten for Via Via.
Pan y Paz: Deilig liten kafe med ferske baguetter og fransk ost, til kun 30 Cordobas.

Casa Cultural: Er du sugen på å lære salsa, taekwondo eller gitar, tar du turen til Casa Cultural. Vi er nå en stor gjeng med ca 40 studenter som har lært oss salsa to ganger i uken på kveldstid. ”Myk din hofte opp, sving din salsakropp.”

Oxygen:
Omdøpt til danseplassen, siden det ofte er her vi ender opp sist på fredags eller lørdagskvelden. Har du ikke klokke på, er klokken fort 5 før du kommer deg hjem, siden de ikke stenger før du går.


Illion: Vårt første møte med Illion var preget av syretechno som ikke lignet grisen. Mitt andre møte var preget av transe og homsekveld. Spesiell plass…
CamaLeòn: Dette er en plass vi har hengt ganske mye på. Det første du møter er et dansegulv med tilhørende bar. I bakgården har man en ”chill-out”-sone og klinekrok. Det spesielle med CamaLeon er at de ikke selger vann. ”Un Agua Natural por favor. No, Agua. Ron y coca?” Så ber du om vann sitter du ofte igjen med en rom og cola. En annen kuriositet er at de samler inn plastglassene og vasker dem igjen, å ikke bli overrasket om du får et glass med tannmerker på… Her om dagen klarte en av oss å miste en øl på gulvet (*Host* Elisabeth), noe som førte til at vedkommende måtte ut med 20 Cordobas for at de skulle gidde å tørke opp (like mye som ølen koster altså). Mon tro om det ville fungert i Norge. På CamaLeòn kan man også uventet bli med på dansekonkurranse, noe 3 av mine medstudiner opplevde her om dagen (Applaus til Mona som klarte å vinne, sammen med en lokal som var gnien med premien).


Ellers fins det et treningssenter 3 kvartaler nedenfor Iguana hvis treningstrangen blir stor. Kino fins det og her i Leòn. Tipset er å ta med seg en ekstra genser, da man nesten kan blåse frostrøyk midtveis i filmen. Så Avatar her om dagen med engelsk tale og spansk tekst (og litt matt lyd i blant, men funket kanon). Er du dårlig i spansk, finn ut om det er engelsk tekst eller tale før du går inn (eller så får du fin øvelse i å ikke skjønne noen ting). Etter en lang natt på byen kan det anbefales å ta turen til Hotel San Cristobal for å kjøle ned hodet i klorvannsbassenget. For 4dollar kan du henge der hele dagen med tjenere som går rundt og tar imot bestillinger (Milshaken anbefales). Anbefales for å få sydenferiefølelsen hvis du ønsker det.



Takk for det, så håper jeg du får et fint opphold i Leòn!

Kos