Påske i Leòn

Da var det tid for å stille spørsmålene: "Hva gjorde Kjetil i påsken" og "feirer man påske i Nicaragua?" Undertegnede fikk storstilt besøk fra "gamlelandet" representert av Mrs. Gimse og Mrs. Helen. Det hadde kommet meg for øre at feiringen her i Nica var litt mer ekstravagant enn den litt trauste protestantiske feiringen i Norge... Så med meg som "guide" trålet vi gatene etter noe spennende, med obligatoriske stopp på kjente "kaffehull". Som nevnt i tidligere blogger fins det mildt sagt endel kirker i Leòn, så det skulle vise seg at det ikke ville være vanskelig å finne noe liv i gatene. I følge noen av våre lokale bekjentskaper, var visst Leòn totalt dødt i påsken siden alle reiste ut til Las Peñitas for å feste. Dette viste seg å være langt fra sannheten. Greit nok, de fleste butikker hadde stengt langfredag og påskeaften, men folk i byen var det nok av uansett. Prosesjoner, på prosesjoner på prosesjoner, kun avbrutt av etterhvert så velkjente smellsalutter var gjennomgangsmelodien denne påsken.


Prosesjon ut av kirka med spredning av røkelse...


På Palmesøndag dro "de besøkende" en tur i kirken der de fikk utdelt/kjøpt "palmeblader" som de gikk i prosesjon med rundt i byen. Her er bilde av porten inn til Jerusalem. Med seg i prosesjonen hadde man en Jesusfigur ikledd en passende Cowboyhatt(!).


Diverse utflukter har det også vært tid til. Vi studenter var meget fornøyd med turen til Cerro Negro (Nicas yngste vulkan) tidligere i semesteret, så vi med besøk (enten av foreldre eller kjæreste) praiet en minibuss og guide opp for nok en tur. Nedturen gikk nærmest smertefritt uten store knall og fall (Creds til mor til Lene som kom seg ned selv med ryggproblemer). Legger ved en link til gærningen Eric Barone som syklet ned samme vulkanvegg i 172 km i timen. Det gikk ikke helt som planlagt (Kodenavn: Krasj, bang, bang): http://www.youtube.com/watch?v=P4_xlFtcPLk


Vi fikk også smake en av Leòns påsketradisjoner; Chicha (riktig skrevet?) som betyr brystmelk eller noe lignende. Her stod folk og delte ut gratis brystmelk fra et gatehjørne. Chicha er et maisbasert brygg som er kokt i 3dager blandet med farge. Det smakte bokstavelig talt, meget vondt, som eddik blandet med jordbær og råttent vann (brrrr *frysning*). Men, men, smakt på det har man hvertfall...


Man drar ikke til Leòn uten å ta seg noen late dager på stranda i Las Peñitas. Så vi tok oss en overnatting på Rigos hus. Den eldste generasjonen storkoste seg i vannkanten, og viste at det barnlige ikke dør ut med alderen (hvertfall ikke når man jobber i skolen)...


Det ble også tid til en liten tur til Mangroveskogen (trær som gror i saltvann). Her fikk vi se en liten krokodille sluke i seg en iguana, diverse eksotiske fugler og en og annen lokal på fisketur...


På påskeaften var det klart for påskens "main event", nemlig gatemalerier i bydelen Sutiava. Her lagde man fantastiske Jesusbilder ved hjelp av sagspon i forskjellige farger. Dette er visstnok en tradisjon som oppstod i Guatemala, som senere har blitt adoptert av Nicaragua. Et imponerende syn...


Her ser man en kunstner i dyp konsentrasjon...


Vi møtte også på et "stillbilde" av barn som "fremførte" situasjonen med Jesus på korset. Jeg syns det er litt drøyt at man bruker barn til slike sterke/groteske oppsetninger , noe man også kunne merke at Rigo (feltsjef) ikke synes var veldig stas, da han holdt seg på andre siden av gata. De må jo bli merketfor livet stakkars...


Etter at man var ferdig med gatemaleriene, noe folk hadde brukt hele dagen på, gikk man likegodt i prosesjon over dem bærende på Jesus. Akkurat som om man skulle ha lagt et 10.000 brikkers puslespill for så å ødelegge det igjen rett etterpå (spesiell tradisjon).


Her kan man se restene av de en gang imponerende kunstverkene. Sagmuggen ble i etterkant plukket opp av både barn og voksne til gjenbruk av noe slag...

Det var en liten gjennomgang av påsken i Leòn. En flott ferie fra studiene, med mange spesielle og flotte opplevelser. En stor forskjell fra feiringen i Norge, kan man skrive under på...


Operasjon Bart

Hvordan gikk det så med "operasjon bart" lurer du på... SLik ble resultatet av ca 3 ukers bartesparing. Deilig og rufsen leppepryd enhver Nicaraguaner ville vært stolt av. Selv om man etterhvert hadde blitt ganske glad i den og oppmerksomheten rundt den, skulle det bli deilig å bli hårløs i ansiktet igjen. Tror man kan konstatere at undertegnede ikke er en barteperson. Vidar derimot var riktig så lekker... ;)


Før barberingen


Etter barbering. 10 år yngre i ansiktet og god fornøyde...

Det var nok påske og bart for denne gang. Eksamensmaset nærmer seg med stormskritt, så da er det bare å legge nesa i bøkene...

Kos Kjetil

Kulturkveld og Karneval

Etter en deilig og avslappende påskeuke i Leòn (bilder fra denne kommer senere) med kun 4-5 husokkupanter på Casa Iguana, var det tilbake til hverdagen da huset gradvis fylte seg opp igjen med fornøyde ferdigferierte studenter. Spanskstudentene ble satt igang med timer allerede fra mandag av, mens vi ped. studenter har tatt livet med ro med noen småøkter med selvstudium i pensumlitteraturen. Her kommer en liten oppdatering på ukens fornøyeligheter.


På tirsdag var det igjen dags for en kulturkveld, denne gangen med fokus på typisk Nicaraguansk mat. Carolina og Sonja instruerte oss i hvordan vi skulle gjøre det. Vi fikk prøvd oss på å lage enchiladas med kylling, tortillas, burritos osv.



Her er Elisabeth igang med å steke tortillas...


Susannes Enchilladadeig er klar for å fylles med kylling, før det skulle få seg en runde i frityrolja...


Ferdig resultat og fornøyde kokker. Så er det bare å finne seg en Nicaraguansk mann, for kan man lage mat er man et perfekt koneemne...



Vi har også vært en tur innom Managua denne uka for å fornye visumet. Etter en liten shoppingrunde var noen av jentene sugne på Sushi, noe som førte oss til et av byens mest fasjonable hotell der de hadde sushirestaurant. Jeg følte meg litt malplassert der jeg kom i slippers og t-skjorte, der andre gjester satt i dress og nippet til champagnen... Båten man kan se på bildet var stappet full av forskjellige sushibiter i alle slag som jentene fråtset seg i (Undertegnede holdt seg unna sushien, men lot seg imponere av matserveringen).


Karneval

På torsdagskvelden var Casa Iguana pyntet til Karnevalsfest med ballonger, Piñata og både flotte og tvilsomme kostymekledde studenter. Priser ble delt ut til de beste kostymene, der en Hawaiiana-slippers (!) stakk av med seieren.


Typisk Nica, rom og cola, var selvfølgelig representert på festen. Her ved Trine Lise(rom) og Elisabeth(cola). Bak kan man observere den flotte rom-piñataen.


Malin Palme holdt seg i live hele festen (I motsetning til sin landsfrende Olof Palme)


Undertegnede lekkert antrukket som Jane i slåsskamp med Piñataen.


Intet Karneval uten en liten runde limbo.


Ane lastelig antrukket som Piñata, slapp heldigvis unna de verste slagene.


Kveldens deiligste kvinnfolk, Anders... Hadde fort røket på en disig mandag ;)


Noen beholdt kostymet på ut på byen. Her representert ved Susanne, som fikk tittelen "verdens søteste sau".

Det var det for denne gang. Følg med i neste episode hvor man endelig får se hvordan det gikk i prosjekt bart + et innblikk i påskefeiringen i Leòn.

Takk for det og ha en fortsatt fin aften...

Kos

Matagalpa

Denne helgen var det planlagt en tur til Matagalpaområdet her i Nicaragua for å besøke en kaffefarm. Siden epidemien ikke hadde sluppet taket hos de fleste, var det et litt amputert reisefølge som dro av sted. På vei mot Matagalpa kunne man allikevel merke at flere hadde gamblet med at kroppen var fin igjen, da dostoppet på et kvarter ble utvidet til en time. Vel fremme på kaffefarmen, som ligger ca 1 timers kjøring fra Matagalpa by, sprang de mest nødne på do mens vi andre innljoserte oss på ”dorms”.

Denne kaffefarmen fungerte som et ”moderskip” for gårdene rundt, der Nicaen i gata fikk hjelp til å sette i gang et virke for seg selv. Målet var at man skulle kunne opprette en gård for å dekke sine primærbehov, mens overskuddet ble tilbakeført til hovedgården og solgt videre. Visjonen var at det skulle være non-profitt, der alt overskudd gikk til videreutvikling av organisasjonen og starthjelp til nye bønder. Uka etter vi var der, skulle det f.eks. komme folk og få høner som startkapital. Veldig bra opplegg som forvrig er støttet av mange land deriblant Norge, som til nå sysselsatte omkring 5000 (!) familier. Gården hadde f.eks. en avtale med et selskap som kjøpte egg av dem, som gikk til lunch for skolebarna i Matagalpa. På gården fantes det kuer, sauer, høner (både til egg og mat), markoppdrett og kaffe, alt drevet økologisk og dyrevennlig.

Vi fikk en guiding rundt farmen der vi badet i foss, fikk se fantastisk utsikt, møtte ”husdyra” og fikk se aper og dovendyr. Matagalpa er et fjellområde som er litt mer behagelig temperert enn varmehullet Leòn som gjorde at de syke sov godt (sov nesten mesteparten av turen), mens vi friske koste oss med ”farmlaget” mat og kaffe, kortspill og hengekøying… Deilig tur som anbefales om man vil avkjøle seg litt eller få ro til å lese pensum(første gang på en stund at undertegnede har fått bruk for genser på kveldstid).


Flott utsikt utover fjellbygda ved kaffefarmen. Tidligere hadde området vært nærmest nedhogget, men farmen har igjen gjort mesteparten av området/jungelen frodig..


Gårdssauene hadde nettopp økt i antall, so førte til at mange av jentene fikk pleiet "morsinstinktet". Vi fikk fersk økologisk geitost til hvert måltid (smakte slik som pultost lukter, ikke min personlige favoritt for å si det slik).


Her var også mange høner å plukke med ;)


Elisabeth fikk nærkontakt med en kalv. Tror det var et koselig Møøøøøøte...


Et par kalde forfriskende fosse og kulpebad gjorde godt for kroppen. Fikk også for første gang feelingen med å fryse i Nicaragua (går det virkelig an å savne gåsehud?)


Flotte bygninger fantes det også i Matagalpa...


Har fått med meg at det har blitt veldig populært med slike hoppebilder overalt. Dermed slenger jeg med i rekken, med et svev "Eddie The Eagle" ville vært stolt av...

På gjensyn!

Kos Kjetil