tirsdag 23. mars 2010

Siste nytt: Magevirus-epidemi!

Casa Iguana er i unntakstilstand. Etter turen til Esteli har folk falt som fluer med skumle magetilstander. Onde tunger sier at det er snakk om et magevirus som man har tilegnet seg i Esteli, og senere medbragt med seg hjem til Leon. Epidemien har spredd seg som ild i tørt gress og det ryktes om at ting har spredd seg til andre casaer også. Vår feltsjef Rigo har gått skytteltrafikk fra rom til rom på sykebesøk, og har også hatt sin egen runde med spysyke. Tre kjente tilfeller har også vært innom sykehuset for videre observasjon og næringsinntak. Kun 4 av ca. 20 på Casa Iguana har foreløpig sluppet unna, inkludert undertegnede *bank i bordet*.


Ting har kommer både bak....


....og foran....


Inntak av antibiotika/penicillin, paracet og Powerrade har vært populært...

Edit: Ting har etterhvert begynt og roe seg. Folk har kommet seg ut av sykehus og begynt å få i seg næring igjen. Men faren er fortsatt ikke over for etterskjelv i porselenet...


Til sist er det dags for en liten barteoppdate. Vi er nå inne i siste uke av "prosjekt bart" og det begynner virkelig å se bra ut...

Takk for denne gang og på gjensyn...

Kjetil

torsdag 18. mars 2010

Tur til Esteli

Sist helg tok vi turen til fjellbyen Esteli for å besøke Pipitos, et tilbud for å få fysisk og psykiskutviklingshhemmede i arbeid, Funarte et frivillig lørdagstilbud for barn i byen, samt besøke foreleser Sonja som bodde der oppe.


Her er et bilde av arbeidsbrakka der de for tiden hadde et prosjekt med å lage benker til en kirke. På veggene inne under alle verktøyene hang det navnelapper slik at det ville være lettere for dem å hente riktig verktøy. Når man kom som ny til Pipitos fikk man selv velge hva man hadde lyst til å holde på med. Deretter fant "lederene" ut hva man mestret også ble dette jobben. I tillegg til snekkerverksted hadde man sløydsal, "kunst og Håndverks"sal, kjøkken og making av fruktbar jord og markoppdrett. Alle ble plassert etter sin kompetanse og mestring slik at de ville ha en givende hverdag, noe man kunne se på såkalte humørtavler der det var hengt opp hver "arbeiders" daglynne (de fleste var Feliz som betyr glad). Om dette har noe med den såkalte "smiling mask" i Nicaragua, der man ikke skal fortelle at man har det dårlig kan jo diskuteres, men jeg tror Pipitos bidro til et lyspunkt i hverdagen for de fleste, noe man kunne merke på humøret.




Dagen etter tok vi turen til Funarte, et estetisk(kunstnerisk) helgetilbud for barn. Dette er en stiftelse som ble opprettet i Managua for endel år tilbake. Her får barn komme og sosialisere seg med andre barn og utfolde seg kunstnerisk. Den dagen vi var der hadde de først et allmøte der vi som besøkende ble ønsket velkommen, der vi sa navnet vårt og fikk applaus (trivelig). Etterpå ble de delt inn i aldersbestemte grupper. Min gruppe hadde en samtale om vold, hvor den voksne fortalte en historie om en jente som rømte fra et alkoholisert og voldelig hjem. Så ble barna spurt om de visste hva vold var, hvorpå mange fortalte fritt om ting de selv hadde opplevd, både på gaten og hjemme. Utrolig å sitte og høre på hvor lett barna snakket om et såpass anstrengt og sårbart tema. Slike tema tar vi i Norge alt for sjeldent opp... Etter samlingen fikk barna i oppdrag å lage "collage" fra historien med jenta. Eldre barn tegnet med kritt på lerret, mens de minste fikk utfolde seg med kritt på store ark. Herlig å se skapergleden de viste...







På lørdagskvelden tok vi turen til foreleser Sonja som bor semifast i Esteli. Her samlet vi oss hele gjengen på terassen hennes, der vi koste oss med pizza og godt i glasset. Siri i klassen hadde medbragt tørrfisk som ble meget populær blant de med opprinnelse nord for Lillehammer. Praksisfavoritten "hey, how are you? I`m fine" ble fremført før Sonja og Siri dro frem gitaren og underholdt oss.

Et lite skår i turgleden var at jeg og Vidar ikke kom oss innom et Casino, i Casino og Karaokebyen Esteli, men noen av jentene fikk hvertfall briljert med en strålende versjon av "Yesterday" på en av byens brune kneiper...

Kos Kjetil

P.S: Om man ser nøye på nederste bilde kan man observere litt hårvekst øverst på leppa hos meg og Vidar. Vi er for tiden i gang med "prosjekt bart". Undertegnede har allerede fått høre at man ser ut som en tysker, så det lover jo bra. "For barten varer helt til påske!"

onsdag 10. mars 2010

Kjetil guider deg i Leòn.

Da var det dags for å lede deg gjennom Leòn sett med mine øyne. Hvor henger man, hvor kjøper man kaffe, hvor går man ut, hvor er det quiz osv, osv. La oss starte med en liten presentasjon av husene.

I år bor studentene på 3 forskjellige steder; Casa Iguana, Colibri og Santiago. Casa Iguana er mitt hjem sammen med de fleste av ped.studentene og et par LA og spanskstudenter. Dette er i og for seg ”hovedhuset”, hvor vi har lunch hvis vi ikke skal ha studier ute på Las Peñitas. Casa Iguana huser også de såkalte Noche Cultural (kulturkveld, hver tirsdag), hvor vi til nå har blitt presentert for ”Nicaraguan way of life”, lokale danser og abortproblematikken. Landkvinnen vår Sonja er en artig skrue, som aldri legger igjen noe for en liten spøk. Av fasciliteter fins det eget kjøkken hvor man kan kokkelere egne matvarer, vaskebrett til fritt bruk hvis man ikke bare lar vaskedamene ta de skitne underbuksene for seg, 7 toalett (egentlig 8, men et er stengt for øyeblikket), 7 åpne dusjer (pass på og dusj når det blir brukt minst mulig vann, hvis du vil unngå å gå rundt med shamporester i håret), og sist men ikke minst nattevakt. Alle ”betydningsfulle” offentlige eller private institusjoner har en nattevakt til å passe på døra til enhver tid. Vår nattevakt jobber 7 dager i uken med å åpne døren for oss etter sene hjemkomster fra byen, vanne ”hagene” (det fins noen trær her og der med mango, appelsiner og bananer på) og generelt passe på at alle kommer seg i hus. Når vi snakker om vanning må jeg nevne et av de særeste fenomenene jeg har observert her i Nica. Det har seg nemlig slik at man er veldig glad i å vanne generelt. Her en dag da vi spiste lunch i bakgården på ”La terazza M” begynte en av de ansatte å vanne hele bakgården, både betong, grus og selvfølgelig planter. Jeg kan skjønne at man må vanne planter, men hvorfor vanne betongen (veeeldig spesielt)? Har også observert mange av gateselgerne vanne ”plattingen” foran kurvene sine, kanskje er det for at det skal se rent ut?

Et kvartal unna Iguana ligger Colibri hvor det er overtall av LA/spanskstudenter. Her er et av våre faste busstopp for bussen ut til stranda. Casa Santiago ligger lengst unna, ca 4. kvartal nedi gata. Her har vi hatt noen av pedagogikktimene våre, når Casa Protocolo er opptatt.

Casa Protocolo: Vårt hovedforelsesningssted med aircondition som bråker så mye at vi må skru det av mens forelesningen pågår… Nice…
El Convento: Når casa protocolo plutselig blir opptatt fordi noen viktige personer trenger det, tar vi turen til El Convento, Leòns dyreste og mest fasjonable hotell. Her har de en stor ”ballsal” som vi bruker til forelesning. El Convento kan også brukes til selvstudering da de har en deilig bakhage med luftig atmosfære. Kaffen er muy bien…

Restauranter/Kafeèr

Via Via: Konsert og Quizplassen Via Via er et populært backpackersted og ”jaktmark” for lokale Nicagutter. Her er det Quiz ca annenhver mandag og konsert på fredagene. Skal du spise mat her, bør du ta deg god tid da det kan ta sin tid. Anbefales hvertfall ikke å komme en gjeng på 14 stk. samtidig.


Cafè Latino: Et lite steinkast unna Casa Iguana ligger denne fantastiske cafeen. Med sin Moccachino Supreme, iskaffe med knuste oreokjeks og krem, er dette en sikker vinner ”any time”. Anbefales!
Cafe Rosita: Kaffebar med skikkelig utvalg som om man skulle vært hjemme. Koselig bakgård man kan sitte og studere i.
La Olla Quemada: Carola åpner dørene for konserter på onsdagene og salsakvelder på torsdagene. Vi har fått overvære konserter med Katja Cardenal, en av Nicaraguas mest folkekjære artister. Hun har til og med gitt ut en cd med Alf Prøysen sanger på spansk, som hun gav oss smakebiter fra på konserten. Etter å ha bodd 5 år i Norge har hun også hatt et samarbeid med Åge Aleksandersen der ho har laget en Nicaversjon av ”Akkurat no”. Morsomt!


Barbaro: Er du sulten på “junk” tar du turen til Barbaro og bestiller en Barbaroburger. En ”halvkilos” lekkerbisken som passer godt på en sliten søndag. Er du ikke så sulten har de vanlig burger også.
Mexicana: Min favorittkneipe med takeaway etter lange treningsøkter eller salsakurs. Går også an å sette seg ned, og overvære maten sin bli laget over grillen i bakgården. Min personlige favoritt er quesedillas con pollo eller res. Billig er det og… Terningkast 6.


Mediterrean/La terazza M: Har du lyst på deilig biff i rødvins eller peppersaus er dette plassen for deg. Ikke vær redd for å bestille ”medium rare”, siden kjøttet her er litt annerledes enn i Norge. Her snakker vi smeltepåtungenfaktor. P.S: Har du tenkt å kjøpe oksekjøtt i butikken, striml kjøttet i meget tynne skiver, siden det fort blir viskelær.
Pizza Hollywood: Er man sulten på pizza kan man ta takeaway-versjonen, der man går inn og bestiller og venter 40min, eller får Sonja til å bestille til døren. Kjøringen koster veldig mye, hele 10 cordobas, som er billigere enn å bestille ekstra ananas (sære greier). Her spares det hvertfall ikke på osten…
Pure Earth cafe: Økologisk, vegatarkafè som har falt i smak hos mange av jentene. Ligger tvers over gaten for Via Via.
Pan y Paz: Deilig liten kafe med ferske baguetter og fransk ost, til kun 30 Cordobas.

Casa Cultural: Er du sugen på å lære salsa, taekwondo eller gitar, tar du turen til Casa Cultural. Vi er nå en stor gjeng med ca 40 studenter som har lært oss salsa to ganger i uken på kveldstid. ”Myk din hofte opp, sving din salsakropp.”

Oxygen:
Omdøpt til danseplassen, siden det ofte er her vi ender opp sist på fredags eller lørdagskvelden. Har du ikke klokke på, er klokken fort 5 før du kommer deg hjem, siden de ikke stenger før du går.


Illion: Vårt første møte med Illion var preget av syretechno som ikke lignet grisen. Mitt andre møte var preget av transe og homsekveld. Spesiell plass…
CamaLeòn: Dette er en plass vi har hengt ganske mye på. Det første du møter er et dansegulv med tilhørende bar. I bakgården har man en ”chill-out”-sone og klinekrok. Det spesielle med CamaLeon er at de ikke selger vann. ”Un Agua Natural por favor. No, Agua. Ron y coca?” Så ber du om vann sitter du ofte igjen med en rom og cola. En annen kuriositet er at de samler inn plastglassene og vasker dem igjen, å ikke bli overrasket om du får et glass med tannmerker på… Her om dagen klarte en av oss å miste en øl på gulvet (*Host* Elisabeth), noe som førte til at vedkommende måtte ut med 20 Cordobas for at de skulle gidde å tørke opp (like mye som ølen koster altså). Mon tro om det ville fungert i Norge. På CamaLeòn kan man også uventet bli med på dansekonkurranse, noe 3 av mine medstudiner opplevde her om dagen (Applaus til Mona som klarte å vinne, sammen med en lokal som var gnien med premien).


Ellers fins det et treningssenter 3 kvartaler nedenfor Iguana hvis treningstrangen blir stor. Kino fins det og her i Leòn. Tipset er å ta med seg en ekstra genser, da man nesten kan blåse frostrøyk midtveis i filmen. Så Avatar her om dagen med engelsk tale og spansk tekst (og litt matt lyd i blant, men funket kanon). Er du dårlig i spansk, finn ut om det er engelsk tekst eller tale før du går inn (eller så får du fin øvelse i å ikke skjønne noen ting). Etter en lang natt på byen kan det anbefales å ta turen til Hotel San Cristobal for å kjøle ned hodet i klorvannsbassenget. For 4dollar kan du henge der hele dagen med tjenere som går rundt og tar imot bestillinger (Milshaken anbefales). Anbefales for å få sydenferiefølelsen hvis du ønsker det.



Takk for det, så håper jeg du får et fint opphold i Leòn!

Kos

mandag 1. mars 2010

Canyon Somoto

Vi fikk for en stund tilbake tips fra Nina (LA-lærer) om en tur til Canyon Somoto som hun hadde vært veldig fornøyd med. Så etter en kort mailerunde med Flavio (en av Kulturstudiers mest brukte guider) tok vi turen oppover i fjellene, drøye 5km fra grensa til Honduras. Canyon Somoto er et naturfenomen skapt av et kjempejordskjelv for 7-12 millioner år siden, et fenomen som kan minne veldig om en gigantisk morene (slik som med istiden i Norge; red anm). Dekket av bratte fjellknauser vasset og svømte vi oss innover Canyonen, med plenty av guider på slep som bærte vann og kameraer for oss (luksus). Undertegnedes fantastiske svømmekondis kom igjen for dagen, der man småharket seg videre med konstant søken etter litt bånn å hvile beina på (kan du ikke svømme er ikke dette turen for deg). Heldigvis fikk oss vasstrukne los med en båt det siste stykket, mens sprekingene fortsatte svømmeturen.




Natten skulle tilbringes i telt på et platå med utsikt over dalen. Kveldsmat og frokost ble fortært hos en lokal gård, der vi fikk servert Nicaraguas varemerke; ris med bønner, eggerøre, tortillalefser kjøkkenlaget ost og hjemme"roastet" kaffè (herlig å se Nica fra innsiden).

Det skal Flavio ha, når han planlegger turer setter han igang et stort apparat med lokale, noe som gir dem litt ekstra cash å spe på den ellers lunkne økonomien. På gården vi besøkte var det en liten jente som skulle gå på internatskole, så det meste av pengene vi la igjen ville gå til henne (godt å kunne bidra til noe positivt når vi selv koser oss). Vi hadde også hørt at det var muligheter for å rappelere litt i terrenget rundt Canyonene. Så alle, selv de som ikke skulle rappelere, satt kursen inn i skauen for å se på eller utføre. Dette førte oss ned en bratt skråning, der valget enten var å gå opp igjen samme vei eller rappelere ned en 25m fjellvegg (frekt salgstriks, men det førte også til at mange "gøtset" på noe de egentlig ikke ville turt). Nesten alle hoppet seg små og stornervøse ned skråningen med lokale Nicaraguanere sikrende på tauet. Alle overlevde heldigvis og utleverte smilende "I survived High fives".

En flott tur som virkelig kan anbefales til senere års studenter... Takk for det!





Legger ved noen linker til andre Nica-bloggere om dere skulle være interessert:
http://www.vidaroglenesinreise.blogspot.com/
http://www.monaballona.blogspot.com/
http://reisemarita.blogspot.com/

Kos Kjetil