Natten skulle tilbringes i telt på et platå med utsikt over dalen. Kveldsmat og frokost ble fortært hos en lokal gård, der vi fikk servert Nicaraguas varemerke; ris med bønner, eggerøre, tortillalefser kjøkkenlaget ost og hjemme"roastet" kaffè (herlig å se Nica fra innsiden).
Det skal Flavio ha, når han planlegger turer setter han igang et stort apparat med lokale, noe som gir dem litt ekstra cash å spe på den ellers lunkne økonomien. På gården vi besøkte var det en liten jente som skulle gå på internatskole, så det meste av pengene vi la igjen ville gå til henne (godt å kunne bidra til noe positivt når vi selv koser oss). Vi hadde også hørt at det var muligheter for å rappelere litt i terrenget rundt Canyonene. Så alle, selv de som ikke skulle rappelere, satt kursen inn i skauen for å se på eller utføre. Dette førte oss ned en bratt skråning, der valget enten var å gå opp igjen samme vei eller rappelere ned en 25m fjellvegg (frekt salgstriks, men det førte også til at mange "gøtset" på noe de egentlig ikke ville turt). Nesten alle hoppet seg små og stornervøse ned skråningen med lokale Nicaraguanere sikrende på tauet. Alle overlevde heldigvis og utleverte smilende "I survived High fives".
En flott tur som virkelig kan anbefales til senere års studenter... Takk for det!
Legger ved noen linker til andre Nica-bloggere om dere skulle være interessert:
http://www.vidaroglenesinreise.blogspot.com/
http://www.monaballona.blogspot.com/
http://reisemarita.blogspot.com/
Kos Kjetil

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar