Cuba del 3.

Etter snarvisitten i Cienfuegos, var vi klare for et par dagers opphold i Camaguey. Maurice lovte for N`te gang at det ville være varmere på neste plass, da kaldfronten fortsatt ikke hadde gitt seg (Man burde ikke trenge å gå med genser på Cuba. Jeez…). Vi fikk praiet en minibuss med en hyggelig kar som hadde 5 barn med 4 forskjellige damer som alle hadde flyttet til Florida. Da han hørte vi var fra Norge lurte han på om vi likte ”kjøttmarkedet” på Cuba og hva slags farge vi likte best. De fleste hvite, europeiske jentene han hadde møtt, hadde nemlig en mørk lokal kar på slep, som de reiste rundt øya med som en slags luksusprostituert (noe som kan bekreftes da vi/jeg har observert mange slike tilfeller). Med gutta var det visst ikke så nøye, men jeg har observert mange gamle griser leiende på en ung lokal frøken (mange italienere). Det som er litt spesielt/vemmelig er at kjæresten til jenta ofte er med for å passe på, der alle spiser middag først, før dealen blir sealet på natta. En annen side av saken, er at hvis vi, som hvite, skulle komme i prat med en lokal jente og få en god tone på et utested, forventes det uansett at man betaler, selv om man har trodd at det er ekte (noe en kar vi møtte fra Australia nærmest sjokkert kunne fortelle). Maurice fortalte oss også at opp mot 80% på et utested vi var på garantert var enten ”hustlere” eller horer. En bakside av kommunismen, der man må ty til sørgelige midler for å skaffe seg ekstra cash. Men nok om det…

Camaguey
Vel fremme i Camaguey (visstnok Latin-amerikas lommetyvby nr. 1)kom vi i kontakt med en veldig entusiastisk lesbisk vannpolospiller(!) som joinet oss til middag og spansktime. Hun bablet i vei på uforståelig raskt spanskcubansk (uttaler nesten ikke s`ene) og sukket hver gang vi ikke forsto noe, men gav seg ikke før latet som vi tok poenget. Lesbiske blir visstnok litt diskriminert på Cuba, da det merkelig nok er mer akseptert å være homo. Noe Maurice kunne skrive under på da han hadde blitt invitert på fester, der han kunne ta med så mange venner han ville så lenge de ikke var lesbiske. Dette ble spanskøkten der vi lærte grove spanske fraser, mye takket være vår nye venninne. Hun trodde Trygve var en av deltakerne fra et av Maurices tv-program, en langhåra tysk pornostjerne (!). Hvorpå Maurice kom med dagens kommentar, ”That`s really a compliment, he`s far more attractive than you”. Vi lærte også at en diskre måte å fortelle at man var interessert i litt kos en kveld, var å vinke med lukket hånd i retning en potensiell utvalgt. Senere på kvelden fikk vi besøk av en gjeng fra Santiagos baseball-lag (de skulle spille mot Camaguey dagen etter) på døren som ville trade klær med oss, noe som førte til en avtale om å finne frem noe til dagen etter. Etter en liten tur i baren på hotellet, prøvde Securitasene på hotellet ved flere anledninger å prakke på oss horer. De gikk faktisk så langt en gang at de kom inn til Trygve på rommet for å vise frem godsakene. Når jeg hadde sagt nei for 5 gang den kvelden (litt bryskt), sa han OK og lurte på om jeg ville selge t-skjorta mi i stedet (Jeez, for et land).

"Hjemmehos" reportasje, avdeling Cuba.
Morgenen etter var vår lesbiske venninne tilbake med en bifil kamerat (kan nesten virke som alle cubanere trekker til den ene eller den andre siden) som dro oss med på baseballkamp i sentrum. Vi så en halv omgang, før vi ble invitert hjem på middag hos lesbas familie (har glemt navnet hennes, skriver derfor kun lesba i denne omgang, så dere vet hvem jeg snakker om). Vi dro innom et lokalt marked og handlet ingredienser til en latterlig lav pris (gikk kun i lokale pesos). Så ble det sykkeltaxi inn i et slitent nabolag, der hele familien var samlet. De beklaget øyeblikkelig støvet i huset, da de var under oppussing og begynte å vaske. De hadde en gris i bakgården som snart skulle slaktes, noe som visstnok er vanlig i de fleste cubanske familier. Går de tom for penger, tar de grisen til mat. Vi ble fort satt i sving med matlagingen, der jeg pilte hvitløk, mens Trygve kuttet kjøtt med verdens sløveste kiv. Etter hvert kom vi i prat med far i huset som egentlig var litt grinete på oss, og måtte få ut litt frustrasjon. Han og fruen i huset hadde nemlig sittet oppe og ventet på sin datter til langt på natt dagen i forveien, da hun hang med oss på hotellet. Han kunne ikke vite om hun hadde hustlet eller blitt utnyttet til diverse tjenester av oss som turister. Det er slik cubanere er, de viser mye følelser og vil få ut grums med en gang. Foreldrene satt faktisk å så på et av Maurices show da hun endelig kom hjem, og fant det vanskelig å tro at hun hadde vært med ham hele kvelden, de trodde rett og slett at det var en veldig dårlig unnskyldning. Derfor var de egentlig glade for at vi kom på besøk, slik at de fant ut at datterens historie holdt vann. De syns også det var helt utrolig å ha en kjendis på besøk i sitt hjem, noe som hadde blitt lagt merke til av hele nabolaget allerede. Etter hvert som kvelden skred frem, steg stemningen i heimen og vi lærte salsasteg på kjøkkenet/soverommet. Jeg fikk til og med æren av en svingom med fruen i huset, som paradoksalt nok jobbet i cubansk barnehage. Bestefar i huset (hele familien bodde under samme tak) la sin elsk på Trygve, og bladde etter hvert frem bilder fra bryllupet sitt. Noe vi tok som en stor tillitserklæring. Når matlagingen endelig var ferdig, så jeg for meg et langbord der vi spiste sammen med hele familien, men når vi kom inn i ”spisestuen” var det kun pådekket til oss. Skikken er visst at besøket spiser det de orker, før familien spiser restene etterpå. Veldig spesielt å sitte og spise, mens familien står rundt og ser på…. Maten smakte uansett utmerket og til ”dessert” fikk vi en drikk som visstnok skulle være bra for magen (Har fortsatt til gode å bli skikkelig dårlig på Cuba, så kanskje den har virket…). Etter maten var det dags for en siste svingom før faren i huset fikk smake en snus. En merkelig virkning de fleste cubanere sier at de får, er at de føler seg virile. Faren i huset hadde diabetes og pga. en pillecoctail hadde han slitt med potensen i noen år. Pga. snusen kjente han det bevege seg litt der nede, så han fikk et par ekstra poser og lovnad om oversendelse fra Norge om det skulle hjelpe på (hehe). Etter hvert som han ble litt påseglet av vår medbringte rom (alle cubanere elsker rom) ble han veldig oppslukt av mine ariske øyne. Opptil flere ganger den siste timen, så han meg dypt inn i øynene og sa ”oho beyo”(riktig skrevet?) som betyr Beautiful eyes. Meget spesielt å få dette påpekt såpass ettertrykkelig av en gift mann, men jeg lar meg ikke lenger overraske av cubanere generelt. På vei ut av døren gav han oss hvert vårt skikkelige smellkyss i halsgropa (på grensen til å få sugemerke), før vi takket for gjestfriheten. Hjemturen ble gjennomført i en sykkeltaxi med turbinbasert stereoanlegg, der vi plutselig stoppet i en bakgate der det var luftbutikk (forskjellige priser for hva man trengte luft i). Vel fremme på hotellet kom baseballgutta på besøk, der vi hadde en klestradingsseanse. Kaldfronten gjorde seg fortsatt gjeldende, så gutta var meget interessert i å bytte til seg de langarmede H&M genserne mine. I bytte fikk jeg sportstøy, da det var det de kunne tilby. Trygve byttet bort det meste av shortser, så vi må nok på en liten shoppingtur når vi kommer til Panama. Det var avslutningen på en helt utrolig dag, der man sitter igjen med utrolig mange inntrykk. Om vi så bruker mye penger, gir Maurice oss opplevelser for livet. Det er jo uansett ikke ofte man er på Cuba.

Endelig Santiago
Med håp om å komme oss hele veien til Santiago denne gang, reiste vi ned til busstasjonen i Camaguey med frisk mot. Utrolig nok var vi heldige ved første forespørsel, der vi fikk gleden av å få haik hele veien med en Chevy Buick 53 modell. Det var godt og trangt med 4 i baksetet også denne gang, men litt sovende rumpemusklatur måtte man tåle i denne skjønnheten av et fortidsmonster, tenkte vi. På veien fikk vi oppleve alt fra motbydelige veikrodasser (ikke mulig å skylle ned, så litervis med gammel urin møter deg når du må gjøre ditt fornødne), nesten dødt bilbatteri og flere tilfeller av politikontroller. Sistnevnte er ikke bare, bare, da det som tidligere nevnt kan få ganske fatale konsekvenser for den lokale cubaners økonomi. Den ene gangen slapp han unna med en advarsel, mens han 5 minutter etterpå måtte spytte ut med bare 25Cucer (minstebot). Siden han fikk 160Cucer av oss for turen, ville han uansett ha god income (Lucky bastard). Etter en turbulent tur på 6 timer, der blodstrømmen i bekkenmusklaturen ikke lenger var eksisterende, booket vi inn på et hotell Maurice så godt som hadde bodd på før. El Rancho var Santiagos billigste hotell med eget svømmebasseng (nice!). Maurice som ikke var kjent for å sitte på rompen et sekund (annet enn når han var i bil, der han konstant lå i dvale), dro oss med ut på Club Tropicana, som visstnok er en av de store in-plassene i byen. Her fikk vi advarsel om at 80% av klientellet (som tidligere nevnt) enten ville være horer eller hustlere (Hmmm, da får man jo lyst til å ta kontakt med folk gitt). Allikevel endte vi opp med å få et glass med rom og salsaleksjoner av noen lokale i bakgården (noe som faktisk var ganske så trivelig). Da vi var i ferd med å gå viste de sitt sanne jeg og ville ha penger for rom`en vi hadde fått, noe de slukøret kunne glemme da vi tok det som en gave. Jeg kunne også merke hustlernes vrede, da kontantbeholdningen min hadde blitt slanket med 30 Cucer i form av lommenasking. Vel hjemme igjen på hotellet gikk jeg med på å bli lest av Maurice, som er veldig spirituell. Ved å lese chakraene mine og min indre kraft, traff han godt på mange punkter av personaliteten min (litt skremmende egentlig), pluss at han har spådd litt av fremtiden min (spennende å se om han får rett). Jeg har visst et veldig åpent tredje øye, uten at jeg har fått noen særlig forståelse for hva det betyr.

Denne bloggens lærdom: Smerte er din venn, så lenge du kjører en gammel Buick… Cubanere = Virile, lidenskapelige og åpne.